Der ingen skulle tru

Det er snø, det er blått på gradestokken. Vi hutrer og klager litt, og vi lukker ytterdøra til vårens solstråler lokker oss ut.

Kort om vinter-Norge

Vinter er en av de fire årstidene i tempererte og arktiske soner på kloden og består i tradisjonell sammenheng av månedene desember, januar og februar.Den astronomisk vinteren er perioden fra vintersolverv til vårjevndøgn, og de sammenfallende astrologiske vintertegnene er steinbukken, vannmannen og fiskene.Innen meteorologien defineres vinteren gjerne som den perioden da normal døgnmiddeltemperatur for det aktuelle stedet under 0 °C. I artikkelen om årstid er oppgitt når vinteren etter dette begynner en del steder i Norge. I Norge er det langs kysten flere steder som ikke har vinter etter denne definisjonen, blant annet Stavanger og Bergen.(kilde: Wikipedia)

Ytelse og nytelse

Selv om mange også synes at det er deilig med snø og kulde, burer de fleste av oss inne i hjemmene våre med pledd, varme drikker og et lass med kubbelys. Om man skal ta en rask Facebook analyse av nordmenns vintervaner, er det flest av oss hutrefolket, men de mest ivrige i skiløypene liker å fortelle oss om både løypeforhold, minusgradene og ikke minst kilometertallet.

– Vi nordmenn er veldig opptatt av fritid, og det gjelder hele året. I tillegg har vi et arbeidssystem hvor forholdet mellom ytelse og nytelse viktig. Maten blir sett på som en belønning. Vi nyter god mat etter en arbeidsuke. Vi koser oss med hyttematen etter skituren, forteller Døving.

Så kjekssjokoladen og appelsinen i tursekken er langt fra tilfeldig, om vi skal tro sosialantropologen. Ei heller vår interesse for helgekosen. – Det skillet vi nordmenn har mellom hverdagsmaten og helgematen er helt spesiell for oss. Om man går til våre naboland Danmark og Sverige, har ikke de det samme klare skillene. De koser seg mer hele uken.

I lysskjæret

Det selges over 40 millioner stearinlys i Norge, bare i måneden desember. Vi elsker å tenne lysene i mørketiden. La lysskjærene gi en egen lunhet i rommene når det er mørkt utenfor. Vi går på jobb når det er mørkt, og kommer hjem når det er mørkt. Og det uansett hvor vi bor i vårt langstrakte land.

– Dette er typisk oss som bor på den nordlige halvkule. Vi ønsker å gjøre det beste ut av en tid hvor vi er nødt til å tilbringe mye tid inne. Det er forholdenes beskaffenhet som har gitt oss disse vintertradisjonene. Geografiske og typografiske forhold spiller inn på vår adferd. Så dette er ikke tilfeldig, sier Runar Døvig.

Kort om Runar

Runar Døving er en norsk sosialantropolog som har forsket mye på forbrukeradferd.Døving er utdannet cand.polit. i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo i 1993 med hovedoppgaven Syden – fritidens land og dets folk. Han ble dr.polit. i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i 2002 med avhandlingen Mat som totalt sosialt fenomen.(Kilde: Wikepedia)

Rundt bordet

Vintertid er tid for varme supper og varme gryter.

– Vaner ligger dypt, sier Døving. – Selv om vi nå har alle produkter tilgjengelig uavhengig av sesong, så sitter tradisjonene. Samtidig vil vi veldig gjerne ha alle produktene fra andre land.

Så vi liker oss innendørs om vinteren. Er vi da flinke nok til å samles rundt matbordet?
– Jeg vil nok si at forskningen viser at vi er flinke nok til det, mener Døvig. Han etterlyser heller at vi nordmenn bør bli flinkere til å gå ut og spise.
– Det er ingen skam å la andre lage maten for deg. Vi kan bli flinkere til å spandere på oss måltider ute, uten at det må være ved en spesiellanledning.

Runar Døving kan heller ikke forstå klagingen på norske råvarepriser og butikkenes utvalg.
– Maten er billig i Norge, men vi er av den oppfatning at den er dyr. Vi bør heller investere i matkvalitet, og fokusere på pris. Vi nordmenn har en kulinarisk lav selvfølelse. Det bør vi gjøre noe med. Vi har mange flotte råvarer og mattradisjoner vi kan være stolte av, avslutter matantropologen.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.