Med matlaging som leksehjelp

Siden en av jentene mine har læringsvansker, kombinerer vi matlagingen med å flette inn leksehjelp, forteller Lars Fredriksen. Mannen bak bloggen Larsspiser bruker dermed tiden på matlaging til å få lurt inn både matte, norsk, naturfag og en stor porsjon matprat.

Det var først da han flyttet for seg selv 19 år gammel, at mannen bak bloggen, Larsspiser, begynte å lage mat. Turnelivet som sanger ga han innpass i restaurantlivets gleder og venner med lidenskapelig forhold til mat vekket for alvor Lars Fredriksens store interesse for kokkelering.

Selv om mor alltid lagde middag fra bunnen av, var mat aldri superviktig hjemme, forteller han. -Det er første etter at jeg flyttet for meg selv og begynte å eksperimentere med forskjellige oppskrifter og teknikker, at interessen for mat virkelig fikk grobunn. Siden jeg stadig postet hva jeg lagde på FB, foreslo ekskona mi at jeg burde starte egen blogg, forteller han.

Med musefletter og anekdoter

I dag teller matbloggen Larsspiser med som en av Norges mest besøkte med matoppskrifter og små anekdoter fra livet som pappa til museflettene, Iben på 10 år og Tuva på 13 år.

Lars Fredriksen er mannen bak bloggen Larsspiser. Her med døtrene Iben og Tuva.

- Jentene synes det er morsomt at jeg blogger, - det største peset er at jeg tar bilder og at maten blir kald mat. Han ler. – Selve kokkeleringen er et teamwork. Siden en av jentene har læringsvansker, bruker vi matlagingen til å flette inn leksehjelp både i matte, norsk og naturfag. Vi regner ut, måler og veier opp de ulike ingrediensene. Jeg lager i hovedsak maten. Jentene bytter på å lese oppskrifter og fremgangsmåtene høyt. I tillegg snakker vi om de ulike råvarene og hvor de kommer fra. Er det en salt- eller ferskvannsfisk? Hvor lang tid tar det før en kalv blir ku?
Vi bruker mye tid på dette.

Spontankjøpere

- Hvordan er det å vende tilbake til høst og hverdag igjen. Frykter du tidsklemma?

- Nei, jeg synes alt snakket om småbarnsfamilier og tidsklemma er noe tøys. Vi er veldig glad i hverdager. Jentene bor hos meg annen hver uke og på dager med langrenn, dansing, friidrett og tett program, tar vi noe enkelt som pølser i brød.

 

 

- Hva er tipset: Er du flink til å planlegge?

- Nei, her er det dårlig med ukemenyer. Vi pleier å handle inn sammen og kjører mest på spontanmiddager alt etter humør, tid og lyst. Det er ikke økonomisk, men koselig. Stort sett lager vi middagen fra bunnen av og for både «museflettene» og jeg er matlaging noe lystbetont og trivelig. Det er hektiske dager, barn har ofte like lange arbeidsdager som voksne. Alle må jo spise og det tar ikke lenger tid å lage maten selv enn å varme opp ferdig mat. Jeg tenker ikke på svinekjaker og langkokt kjøtt men sunn og ordentlig hverdagsmat som torsk, laks og rent kjøtt. Det er en myte at det tar lang tid å lage mat. Inkluderer man alle i matlagingen er det en hyggelig aktivitet å gjøre sammen. Dessuten er det utrolig hva både store og små lærer!

Gode råd fra Lars

Noen av de tingene som har engasjert mine jenter og fått dem til å bli med i matlaging har uten tvil vært at de har fått lov til å bestemme hva som skal lages, de har skrevet egne handlelister til handleturen, og ikke minst - jeg har latt dem ta seg til rette, bruke kjøkkenutstyr og latt dem feile og prøve seg uten at jeg har hengt over dem. Vi har måttet bruke litt plaster og kanskje stekt kjøttet litt ekstra, men det er jo ingen krise!
 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.